Mitt Afrika

Er på vei til Kenya i dag og har blandede følelser. Har gruet meg mye. Alt for mye for å være helt ærlig. Jeg tror verken jeg blir kidnappet, halshugget eller utfryst fra stammen, men det føltes virkelig i marerittene. Jeg reagerte med å bli syk av de mange vaksinene. Sannsynligvis var det på grunn av mine negative tanker.

Hvorfor så mange negative følelser? Jeg tror det rett og slett er for at jeg egentlig ikke har lyst til å ”redde” fattige barn i Afrika. Det er ikke min greie. Det er Henriks greie. Det er drømmen til Amy & Stu som vi drar sammen med.

 

Der har jeg sagt det, og jeg skammer meg litt. Man burde jo ha lyst til å hjelpe fattige barn i Afrika. Og jeg er redd for å bli sett på som en ufølsom, grisk, pengeelskende gründer som i tillegg er egoistisk.

Verre kan det ikke bli! Redd for å bli dømt og mistrodd. I mitt hodet er man en dårlig person om man ikke ønsker å redde de fattige barna i Afrika.

Men her er jeg altså, ferdigpakket på vei i Afrika. Hvorfor i all verden drar jeg når det ikke er min greie?

Jeg elsker å hjelpe andre. Spesielt mennesker som vil endre verden til noe bedre. De som vil utrydde fattigdom, sexmisbruk, hat mot minoriteter, gjøre skoleveien trygg – eller som de aller fleste gründerne jeg jobber med – de som ønsker å gjøre dagen til et annet menneske litt bedre. Jeg elsker engasjerte mennesker som vil gjøre en forskjell.

Hvorfor elsker jeg å hjelpe? Når gründerne jeg hjelper gjør det bra har jeg det bra. Det føles godt å få hjelpe. Det er til og med sånn når jeg gir 1000kr til Frelsesarmen til jul. Det er følelsen av å få bidra jeg elsker. Jeg aner ikke engang hva de pengene går til. Jeg bare elsker å putte seddelen i bøssa. Jeg får julefølelsen av det.

Men jeg er en pyse. Jeg liker ikke å gjøre grovarbeidet. Spesielt ikke når det er barn som lider. Jeg var i slummen i India for å finne et prosjekt TeamSinding skulle bidra til, men etter det klarte jeg knapt å spise, dusje eller sove i en ren seng uten å få dårlig samvittighet over hvor lite jeg bidro til å minske de store forskjellene mellom fattig og rik. Jeg gikk med konstant dårlig samvittighet i mange måneder og det finnes vel ikke en følelse som er mindre produktiv enn dårlig samvittighet? Og grusomhetene jeg så …. den følelsen vil jeg ikke ha.

Så hvorfor drar jeg? Jeg MÅ dra. Til tross for at jeg stritter i mot.

Jeg drar fordi jeg elsker engasjement og entusiasme. Jeg tror på å bidra og gjøre en forskjell. Jeg elsker å kunne hjelpe til med Amy & Stu sitt fantastiske skoleprosjekt. Jeg er glad for at de bruker pengene til å gjøre en forskjell for så mange barn. Jeg tror på at utdanning er nøkkelen til å endre verden til det bedre, både i Afrika og her hjemme.

Jeg ser fram til å se gleden i små barneøyer som har fått klær, tak over hodet og ikke minst: Gleden av å få lære. Jeg gleder meg til å få skitt under fingrene, bygge, skape noe. Jeg gleder meg til å treffe andre gründere som også elsker marketing. Jeg gleder meg til å møte fine folk med samme verdigrunnlag. Jeg gleder meg til å sitte på savannene og ha gode samtaler rundt et leirbål. Jeg gleder meg til å 10 dager uten email. Jeg gleder meg til nye perspektiver. Mest av alt gleder jeg meg til å se mannen min drive med det han elsker. Afrika-prosjektet er Henriks baby. Det er han som har fått SkapDinDrømmejobb til å bidra. Så takk til dere som har kjøpt SkapDinDrømmejobb kurset. En del av kursavgiften din bidrar til prosjektet.

Og så gleder jeg meg til å lære masse om meg selv. Jeg vet at når det stritter i mot, jeg er urolig og redd, så er det enten fordi jeg ikke skal gjøre det eller så betyr det at det venter mye læring jeg vil vokse på. Hvordan vet jeg forskjellen? Jeg spør meg spørsmålet:

Blir du å angre om 10 år om du ikke gjør dette?

Ja – jeg blir å angre om jeg ikke gjør det! Så her er det bare å hoppe i det. Se etter læringene og nyte de. Det er læringene som definerer oss som mennesker – selv om vi ikke har så lyst. En ting er sikkert: Det blir en annerledes ferie.

Så er det bare å huske på det jeg forteller mine kunder: Vi alle har utfordringer – hvordan vi håndterer de avgjør om utfordringene blir til PROBLEMER.

Jeg får nok et nytt perspektiv i Afrika på hva som egentlig er en utfordring…..

Følg meg gjerne på turen: INSTAGRAM og Facebook

Ha en fantastisk og lærerik ferie.

PS: Les mer HER om prosjektene til disse fantastiske ildsjelene som brenner for å gi barna skolegang. Jeg tror på utdanning og jeg tror på disse ildsjelene. Takk til alle SDDere som har bidratt til å gjøre en forskjell.