Vil du komme i bursdagen min?

Helt siden jeg startet på skolen kan jeg huske fryktfølelsen for at ingen ville komme i bursdagen min. Jeg hadde vondt i magen fra invitasjonen gikk ut til lysene ble blåst ut på kaken. Jeg hadde ofte fokus på hvem som IKKE kom, og kunne analysere opp og ned: ”liker de meg ikke”, ”har jeg sagt noe dumt” (noe jeg ofte gjorde), eller ”er vi ikke venner lengre”.

Frykten satt så dypt i meg at jeg valgte å ikke feire bursdagen lengre da jeg ble gammel nok til å bestemme selv. Litt sjokkert oppdaget jeg nylig at frykten lever i høyeste grad fortsatt, også nå i en alder av 44. Og det viste seg at jeg ikke er den eneste som har det slik. Jeg oppdaget til min forskrekkelse at kunder/venner har den samme frykten i seg og lar seg stopper på flere måter, alt fra å invitere til bursdagsfester til å lansere nye produkter.

Så hvorfor sitter frykten så dypt i oss? Hva er vi egentlig redd for? Jeg er redd for at jeg skal bli alene, at jeg skal se dum ut, at andre skal se at jeg mislykkes eller det aller verste; at jeg føler meg avvist.

Og ja, det har skjedd før. Da jeg inviterte til SDDlive eventen for første gang  i april 2012, så fikk jeg kun 2 påmeldinger. Det føltes som om jeg skulle dø. Jeg hadde håpet på 80 påmeldte, booket og betalt for kult lokale på Litteraturhuset og sendt ut invitasjoner til alle jeg kjente. Og så var det bare 2 som ville komme! Det ville jo vært litt stusselig. En danse/lære-event med bare Pernille, Andreas og meg. Så jeg avlyste. Det var så ubehagelig, så flaut, og jeg følte meg uhyrlig dum. Følte meg som en FLOPP rett og slett. Jeg lovet meg selv at jeg aldri, aldri, aldri skulle holde en event igjen. For dette var smertefullt. Giiiiid, min stolthet hadde fått seg en ripe.

Etter et par dager hvor jeg slikket sårene mine klarte jeg å ta inn alle læringene, og det var mange. Jeg kunne se hvorfor  jeg hadde gått så på trynet. Og jeg lærte så mye at når jeg fikk motet mitt tilbake så inviterte jeg stolt til ny event, bare 6 måneder etter fiaskoen. Og denne gangen var det hele 80 som ville komme! Markedsføringen var bedre, kommunikasjonen var bedre, forberedelsene var bedre, jeg var bedre. Men frykten for at ingen ville komme satt fortsatt i meg. Helt til jeg sto på scenen og kunne se at de var i salen og virkelig ville komme. Jeg var livredd.

Og det gjelder ikke bare for eventer. Frykten setter seg også i magen min når jeg lanserer nye produkter, skal holde foredrag eller skal ha gründer kaffe. Og når jeg inviterer til 44 årsbursdagsfest kommer følelsen fortsatt snikende. Til og med når jeg skal sende ut en ny blogg så kjenner jeg det. Frykten for å bli avvist og ikke være god nok sitter fortsatt i meg. Selv etter at jeg er blitt smartere og vet at jeg ikke dør om ingen kommer. Og som oftest går det jo bra. Og går det ikke bra, så lærer jeg uansett masse på veien.

Jeg fikk en stor aha da jeg nylig delte med flere av kundene mine at jeg var redd for at ingen ville komme til Business Meets Spirituality eventen. At jeg var redd for å se dum ut foran de kule, fantastiske foredragsholderne som jeg beundrer så utrolig mye og som stiller opp for meg. Redd for å se mislykket ut foran de mange modige og rå kundene mine som setter seg på flyet helt fra Norge. Det viste seg at hver og en av kundene jeg snakket med hadde den samme frykten i seg, og at den kunne komme opp i mange sammenhenger. For eksempel redsel for at ingen ville kjøpe onlinekurset de laget, ingen ville sjekke ut websidene deres, nesten ingen påmeldte på webinaret, eller kanskje at ingen vil trykke ”liker” på bloggen. Vi er nok alle redd for at ”ingen kommer på partyet vårt”. Og ja, det kan ofte være et litt annet party enn en bursdag, men det er samme fryktfølelsen som besøker oss.

Vi er utrolig redde for å bli avvist. Da jeg møtte en venninne på en cafe fortalte hun meg at frykten for å bli avvist var så stor at hun heller lot være å invitere til bursdag eller lansere det nye produktet hun drømte om å lansere. Så hun spurte meg: Hva gjør du for å komme over frykten og bare gjøre det? Til tross for at bare 2 kom på eventen din, så turte du faktisk å hoppe i det på nytt.

Det er et godt spørsmål, og et aktuelt spørsmål: For i dag er det bare 60 påmeldte til Business Meets Spirituality, min aller første event i NYC. Jeg tror fortsatt på målet om 200 deltakere, men jeg vet også at frykten må overvinnes og planen må endres om målet skal nås. Etter tre suksesser med SDDlive, den ene større og bedre enn den forrige så skulle man tro jeg kunne eventer. Men dette er første gang i NYC og i et nytt land, og det føles litt som at  ”alt” gikk feil”; websider som ikke ble ferdige, startet markedsføringen alt for sent, avisskriverier fikk mer av tiden og energien min enn lanseringen, jeg fokuserte mer på kommentarer fra kritikere om at dette var ”vekkelsesmøter” enn på de kule jentene som digger å lære nye ting og som er med. OG, big surprise, jeg var livredd for å dumme meg ut og følte igjen frykten for å bli avvist vokse i magen…. Så hva gjør man da for å reise seg?

SOP er det som virkelig funker for meg. Jeg har en SOP for alle kriser som dukker opp i livet mitt. Også for redselen for å bli avvist. Hva er nå en SOP tenker du kanskje? Høres fancy ut, men en SOP er bare en oppskrift som jeg vet hjelper meg å bli sterk, så jeg reiser meg igjen.  Her er ett eksempel på hva jeg gjør for å komme meg opp, for å tørre å produsere, våge å ta action istedenfor å gjemme meg langt under dyna som jeg faktisk føler for av og til:

Forresten, SOP står for Standard Operation Procedure, og her er min som jeg broker aktivt for å komme meg over mine redsler for å bli avvist:

Du da? Er du redd for at ingen vil komme i ”bursdagen” din? Hva gjør du? Hopper du, tar du action eller stopper du opp? Har du et tips som må inn på SOP listen min? Del din strategi da vel. Digger når vi hjelper hverandre!

OG vil du forresten komme i ”bursdagen” min? Tuller litt,  men om du er crazy og vil komme så er du hjertelig velkommen til Business Meets Spirituality eventen  i NYC 25-27 april. Vi har en stor gjeng fra Norge som reiser over, så her blir du ikke alene. Og så kan du ta med en venninne gratis om du vil, for nå har vi et 2-for-1 tilbud til deg.

Lover deg, dette blir en fantastisk helg, fullstappet av gøy, læring og masse nye powerfriends. Om vi blir 60 eller 160 vil tiden vise. Jeg håper du også vil være med oss.

La oss ta masse action, også når frykten kommer. For det jeg har merket er at jo mer jeg tørr, jo mindre redd føler jeg meg hver gang. Litt fremgang er det gitt.

Ha en strålende uredd dag. Klem gry