189: Du er ikke en av de 4 personene

Hva er egentlig en A4-person? Hva er normalen? Jeg tror at normalen er litt annerledes for deg enn for meg, og at den endres med tiden og med miljøet rundt oss.

Det var nettopp en artikkel i KK om dette.     

Der snakker Henrik og jeg om det å bryte ut av normalen for et ekteskap og bo forskjellige steder. Og de mest vanlige spørsmålene jeg får, er:

Har dere bestemt dere for om dere skal være gift eller skilt?  Har du bestemt deg for hvor du skal bo?

Og selv om jeg ikke ønsker å la meg presse av de spørsmålene – for det er jo ingen som har noe med det å gjøre – så påvirker de meg. Så det handler litt om å ikke tenke at det vi står i i dag er det riktige, men å være OK med at verden forandrer seg, og at det som er normalt for deg, ikke er normalt for meg.

Å sette andre først

En av de tingene jeg har følt at jeg måtte være en A4-person på, er å sette barna mine først. Og det gjorde jeg i 12 år. Jeg satte barna og ekteskapet først, men opplevde at jeg mistet meg selv. Og det ser jeg også på mange av kundene mine. De setter alle andre først, og så skal de begynne å leve livet når ungene har flyttet ut. De går på autopilot og gjør det de tror man skal gjøre.

Og jeg var der selv. Jeg tror jeg levde på autopilot fra jeg var 16 år og flyttet hjemmefra, til jeg var i 40-årskrisa. Jeg var redd for hva andre ville si om de valgene jeg tok. Og det jeg kom fram til, var at jeg hadde tatt mange valg for meg selv som ikke føltes rett der og da. Men det var jo jeg som hadde skapt dette.

Å utsette de store valgene

Mange velger å utsette de store valgene i livet. De tør ikke spørre seg selv: Er jeg happy? Man kan bli lykkelig av de små øyeblikkene, for eksempel vårblomsten som trosser vinterfrosten eller barna som gir deg en klem – men så må man også tørre å stille seg selv de store spørsmålene:

Hva vil jeg? Hvor skal jeg? Hva er drømmen min? Hvor er jeg nå?

Og ikke minst: Er jeg på rett vei? Og hvis ikke må du justere. For mange er for redd for å drømme, redd for å bryte ut av mønsteret, redd for å være litt gal.

Å reflektere – hva vil jeg?

Du syns sikkert jeg er litt gal som sier at morgenrutinen er løsningen på det aller meste.

Men jeg mener det! Du trenger en morgen – eller et tidspunkt på dagen der du føler deg mest deg og mest energisk og modig – der du kan reflektere over: Hva vil jeg?

Altfor mange tar beslutninger på nedturer, for eksempel den ferien som ikke ble som man hadde tenkt, der skuffelsen er stor, og som i verste fall endte i skilsmisse – men hvis man vet fra sist år at det ikke ble så bra, kan man gjøre noe annerledes. Man kan sette seg ned og reflektere: Hva vil jeg med denne ferien? Hva vil jeg med dette ekteskapet? Hvordan ser drømmen min ut?

Å sette seg hårete mål

Hvis du ikke har en drøm, så er det fortsatt tid for å få deg en drøm. Du må tørre å sette deg noen hårete mål. Det er ingen av oss som vet hva fremtiden bringer, og jeg trodde at jeg ville alt det jeg var i.

Men du må ta deg tid til å reflektere over hva det er du vil mer. Du må ha en growth plan, som John Maxwell skriver om i boka 15 Invaluable Laws of Growth. Vi må vokse, ellers så dør vi. Du må leve livet på dine premisser.

Hvor skal nedturene lede meg?

Vi voksne kan ikke leve livet på hva vi tror er best for ungene hele tiden. Vi kan ikke sette oss selv på hold i 20 år. Det betyr kanskje ikke at du skal reise noe sted, men at du skal tørre å være deg, og ikke tenke på hva naboen sier.

Du er her for at du skal dele din kunnskap, dine superpowers – ikke for å sammenligne deg med naboenes og sosiale mediers glansbilder. Du og jeg har lært at vi er ikke A4. Vi vet at vi har nedturer, og at vi lærer mest av nedturene. Så det handler om å tørre å tenke etter: Hvor skal disse nedturene lede meg? Jeg tror at alle nedturer skal gi oss endring i livet. Tenk på Julia Roberts i Runaway Bride …

La deg inspirere!

Du må stille deg selv noen gode spørsmål og gi deg tid til å reflektere over dem. Hva vil jeg? Og hvis du ikke har stilt deg selv det spørsmålet på en stund, så aner du ikke hva svaret er. Men når du har spurt deg selv noen ganger og begynt å notere, turt å drømme og se hva andre tør gjøre, og tenkt: Det kan jeg også gjøre! – da blir du inspirert.

 La deg inspirere til å finne din drøm. Du er ikke A4, og du må tørre å gi slipp på de vanene du har nå. Du trenger ikke å passe inn, du trenger bare å være deg.

Jeg vil at du skal drømme, for du er ikke en A4-person!

Du skal ikke lytte til alle unnskyldningene dine. Du tenker sannsynligvis for smått fordi du er redd for å dumme deg ut eller skuffe deg selv. Men du må tørre å gå på en smell, så lenge du klarer noe i løpet av en dag.

Ja, det er mange som kan det samme som deg, men det er bare én deg. Du er spesiell, og du fortjener drømmen din – så hold fokus på å være deg, og hold fokus på å drite i hva andre mener om deg. Og du må tørre å drite på draget mens du øver deg.

Hva er din beste versjon av deg selv?

Gå ut og øv deg, tør å sette deg hårete mål, ikke snakk deg selv ned, bruk morgenrutinen – og meld deg på workshop i april!

Gå ut og lag deg en fantastisk dag – og hvis du ikke har morgenrutiner: Gå på grysinding,no/smartmorgen. Du vil elske det!